Hjem   Om meg   Kontakt
Sukkererstatninger - hva er sunt/usunt? | Marianne de Bourg
16408
post-template-default,single,single-post,postid-16408,single-format-standard,qode-social-login-1.0,qode-restaurant-1.0,ctcc-exclude-NA,woocommerce-no-js,ajax_fade,page_not_loaded,,select-theme-ver-4.4.1,menu-animation-underline

Sukkererstatninger – hva er sunt/usunt?

Jeg fikk en e-post fra en leser i forbindelse med bloggposten Den store sukkerguiden. Monika spurte om hvilke sukkererstatninger som er sunnest. Det hadde jeg ikke noe kort og konsist svar på.

KOSTHOLD. Sukkererstatninger og søtningsmidler. Sunt eller usunt?

Jeg tror at de fleste søtningsmidler kan være skadelig i store mengder. For eksempel vil en større mengde maltitol føre til store mengder luft og diaré. Fruktose i store mengder skal ikke være bra for leveren. Økologiskrårørsukker fører til høyt blodsukker, om det er aldri så naturlig, som igjen kan føre til insulinresistens og diabetes. Aspartam skal i følge forskning være kreftkremkallende i store mengder. Stevia har vært både omstridt og forbudt på grunn av usikkerhet på hvorvidt det er sunt eller direkte skadelig i store mengder.

“Naturlige” søtningsmidler da – er de egentlig så naturlige?

Honning er et naturlig produkt, men for steinaldermennesket ville det ikke vært naturlig å spise honning hver dag, slik vi kan i dag. Mange spiser eller drikker daglig noe søtt; for eksempel te med søtt i. I steinalderen ville man trolig funnet honning om høsten, spist så mye man orket, og deretter lagt på seg en god mengde fett som var akkurat det man trengte om vinteren. Men man ville ikke drukket søtet gløgg i desember…

Dadler er et populært og mye brukt søtningsmiddel i konfekt og godterioppskrifter. Dadler er absolutt en naturlig matvare, men vokser ikke her. I store mengder gir dadler høyt blodsukker, med etterfølgende blodsukkerfall. Dadler er heller ikke gunstig for tennene.

Lønnesirup er også naturlig i den for stand at det kommer fra naturen uten tilsetningsstoffer og er ansett som “lov” for de fleste som følger et naturlig kosthold.
Men hvor naturlig er det å få tak i her i Norge, i steinalderen eller idag?
Og hvor naturlig er det å spise det i store mengder?

Hvis man allikevel må innta naturlig søtningsmidler som honning, dadler og lønnesirup i små mengder, kunne man da like godt spist alminnelig sukker…?

Hvem skal man tro på?

Forskning?
Det kommer jevnlig nye søtningsmidler som ikke er forsket særlig lenge på. Det kan derfor være vanskelig å vite om nye produkter er sunt eller usunt.

Det kommer stadig frem ny forskning på etablerte søtningsmidler, slik at gamle sannheter nødengivis ikke lenger er gyldig. Det som var sunt i går,  er ikke nødvendigvis sunt i dag. I dag er smør sunt og margarin usunt. På 80-tallet var margarin løsningen på kolesterol og hjertesykdom.

For ikke mange år siden da Fedon startet sin lavkarbobevegelse, var alle enige i at fruktose (tross alt) var et bedre alternativ til hvitt raffinert sukker. Men etter som nye kostholdstrender, diettbøker og fagpersoner har kommet på banen, er sakte men sikkert ikke fruktose lenger veien til den søte himmel.

PS – Mye forskning foregår med økonomisk støtte fra privat næringsliv. Jeg stoler derfor ikke nødvendigvis 100% på forskning.

Produsentene?
Produsentene fremhever sine produkter som sunne. Norske leverandører av sunn ”alternativ” mat har tro på og føler at de står inne for sine produkter. Men produsentene av konkurrerende søtningsmidler har like stor tro på sine produkter og mener at det er de som er sunne.

Bloggerne?
De fleste som blogger om kosthold og ernæring har svært bestemte meninger om hva som er riktige kostholdsretning, og fremhever kun søtningsmidler som er “lov” i følge sin egen kostholdsretning.

På Paleo-kosthold er honning og lønnesirup lov, og disse søtningsmidlene fremheves som sunne. Maltitol og erythritol er ikke naturlig og defor ikke lov. Lavkarbo-bloggerne fremhever søtningsmidler som inneholder minimalt med karbohydrater, som Maltitol og Erythritol, mens sukkererstatninger som øker blodsukkeret, for eksempel honning og lønnesirup er ikke lov. Totalt motstridende informasjon.

Ernæringsfysiologene/terapeutene?
Mange som jobber med ernæring, har kun tro på sin egen kostholdsretning og mener at dette er den eneste løsningen. Man vil da få råd om å bruke søtningsmidler som er “lov” innenfor deres kostholsretning. Noen ernæringseksperter kan også være tilknyttet produsenter, og/eller tar oppdrag for firmaer som jobber med kosthold, helse og mat. Noen selger selv produkter eller videreformidler merker, som de har tro på, men som utelukker en del andre produkter.

Journalister og media?
Journalister, redaktører og media har en agenda. Det kan for eksempel være titler og forsider som selger. Det er blant annet lesertallene som bestemmer.  “Hva skal vi skrive om i år? Jo, jeg tror vi skriver om Stevia i år – det er det nye trendy som alle vil lese om.”
Jeg begynte selv å skrive om 5:2-dietten fordi denne var så populær.

Jeg tror de aller fleste har en agenda, om ikke annet å fremheve sin personlige mening. Hvem er det så som egentlig er 100% nøytrale…?

Hva jeg tror om sukkererstatninger?

Det jeg personlig tror er at hvitt raffinert sukker ikke er bra for noen. Jeg bruker det aldri. Vi har det ikke i huset. De mange negative effektene av hvitt sukker er godt forsket på og dokumentert igjennom mange år. Det er heller ingen som mener at hvitt sukker er bra for oss. Så dette er jeg trygg på at stemmer.

Slik bruker jeg søtningsmidler:

De fleste søtningsmidler er ikke skadelige dersom man ikke overdriver bruken. Tror jeg. Jeg drikker av og til Cola Zero. Jeg spiser av og til honning. Jeg bruker Sukrin Gold i baking og jeg bruker Stevia i te. Jeg bruker yaconsirup i konfekt til jul. Til påske lagde jeg marsipan med blant annet lønnsirup. Jeg bruker økologisk kokosblomstsukker i Piña Colada, som jeg drikker én-to ganger i året.

I baking eller hvor større mengder blir brukt, som i for eksempel en drink eller i te, har jeg erfart at det gjør seg best å bruke minst to sukkererstatninger i kombinasjon. Hver for seg har de gjerne en særegen smak og/eller en ettersmak som gjør at en kombinasjon gjør seg best. Det vil si at jeg som regel ikke bruker ett produkt i store mengder og er derfor ikke så redd for skadelige effekter.

Jeg tror at ved moderat og variert bruk, er ikke søtningsmidler farlige.

Men er det ikke mest naturlig ikke å bruke søtningsmidler i det hele tatt? Steinaldermannen, eskimokvinnen og urbefolkning har jo fra naturens side liten tilgang på søtt.

Frukt og bær i sesong er naturlig og sunt, men er ikke søtt unaturlig og usunt i store mengder? Burde vi kanskje ikke spise søtt i det hele tatt? Hva mener du?

Etter alt jeg har lest og lært om kosthold er jeg fremdeles usikker.

Ønsker deg en sunn kveld,
Marianne

2 Comments
  • Inger Bjercke

    18/01/2015 at 2:14 pm Reply

    Godt å lese at usikkerheten råder, alt er ikke enten eller. Synes denne “avklaringen” var fin. Mye av det vi finner som informasjon er ren reklame, noe er fra “frelste” brukere og heldigvis finnes det noen som deg her som kan innrømme usikkerhet og analysere. Takk

    • Marianne

      20/01/2015 at 10:31 am Reply

      Jeg er ingen kostholdsekspert, men er nysgjerrig og liker å lese, lære om og teste det meste.

      Nei og selv om vi kan fastslå at noe er mer sunt enn noe annet, passer det kanskje allikevel ikke for alle. Vi har forskjellige preferanser og behov. Jeg synes i alle fall dette (og kosthold generelt) er et spennende tema.

      Takk for hyggelige ord :)

Her kan du legge inn din kommentar eller en hyggelig hilsen:

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Blogglistenhits